UTSTILLINGSTEKST
Annika Borg
punkt.kontinuum
Annika Borgs terningkastprosjekt strekker seg et kvart århundre tilbake i tid, og hun har ingen planer om å avslutte med det første. Metoden hennes er som en langtrukken performance der dedikasjon, ritual og varighet settes i spill. Men vel så mye er den en måte å skaffe seg et grunnlag å jobbe videre med. Tallmaterialet som oppstår fra daglige terningkast danner utgangspunktet for ulike visuelle former og uttrykk i alt fra tegninger og skulpturer, til animasjoner og lydarbeider.
Blå sirkulære flekker i varierende størrelse spredt utover et hvitt papir. Ved første øyekast kan det kanskje se ut som tilfeldige drypp, men regulariteten i hver enkelt form og måten de fordeler seg innenfor et kvadratisk område gjør at uttrykket både er strengt og lekent på samme tid. Det samme gjelder en lydinstallasjon som tar form som et veggarbeid av overlappende, runde former dannet av digitalt tegnede og maskinelt utskårne linjer. En skulptur i aluminium brer seg organisk opp og ut; også i den er det noe løssluppent og tilfeldig som kombineres med en form for minimalistisk repetisjon. I utarbeidelsen av arbeidene kombinerer hun gjerne det digitale med nitid håndverk: en håndinnbundet bok med print av digitale trykk, eller utallige digitale punkter som er håndkolorert med akvarell.
Terninger forbindes gjerne med brettspill. De er med på å bestemme hvor mange steg en deltager skal kunne ta. De er et redskap for å la tilfeldighetene få bestemme veien videre. Små ukontrollerbare bevegelser hos den som kaster er med på å gjøre et terningkast tilfeldig og umulig å styre. Annika møter tilfeldigheten i materialet sitt med noe hun kan kontrollere: Et sett med former og regler. De er med på å visualisere tallmaterialet fra terningkastene, samtidig som de fungerer som redskaper for å komme i dialog med dette materialet.
Med prosjektet sitt forsøker Annika å portrettere tilfeldighetenes iboende natur. Nesten som en vitenskapskvinne har hun begravd seg i tallenes og tilfeldighetenes forunderlige verden. Hun har samlet inn data, og gjort observasjoner og konkrete erfaringer. Over tid har hun utviklet en stadig sterkere følelse og forståelse for dette materialets egenhet, og hva som ligger latent i det. Det er som om hun lytter til tallene, som om hun lar dem komme til orde. De fremstår som en egen organisme med sin egen måte å være på.
I Annikas prosjekt kommer tiden til uttrykk på flere plan: I det stadig voksende arkivet som strekker seg 25 år tilbake i tid, og som fortsetter å vokse hver dag i utstillingen; i den lange tiden det ofte har tatt å gjennomføre oversettelsen av tallmaterialet, og tiden det tar å oppleve utstillingen. Vi inviteres til å stoppe opp, og å bruke tid. Arbeidet hennes innebærer en type konsentrasjon som det tidvis kan virke umulig å finne rom til i dagens samfunn. Annika viser oss at det er mulig med langsiktige perspektiver.
Prosjektet startet med et punkt: punktet i terningen som ble utgangspunktet for alt tallmaterialet, og punktet som ble den første visuelle formen hun oversatte tallmaterialet til. Et punktum markerer vanligvis en slutt, men denne gangen markerer det også en fortsettelse; for når seks terninger kastes 101 ganger er kombinasjonsmuligheten nærmest uendelig. Flere enn antall sandkorn på jorda, og flere enn antall stjerner i universet.
Annika Borg (f. 1964, Stockholm) er billedkunstner som bor og arbeider i Trondheim. Hun har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim (1996), og har siden den gang deltatt i en rekke utstillinger og andre prosjekter. Utstillingsprosjektet «punkt.kontinuum», som markerer 25 års jubileet for det kunstneriske grunnprosjektet hennes, fortsetter på Trøndelag Senter for Samtidskunst våren 2020.
Torill Østby Haaland
kurator og prosjektleder, Nordnorsk kunstnersenter
2019
|
