SPRÅKSPILL
av Ingvill Henmo

Hver dag kaster Annika Borg seks terninger en pluss etthundre ganger. Resultatene skriver hun opp. Over en årrekke har hun opparbeidet et arkiv bestående av de tilfeldig sammensatte tallrekkene. Selve arkivet har hun presentert som eget arbeid i "mulig (i): her/der". Utover dette benytter hun seg av tallrekkene i forskjellige arbeider hvor de tilfeldige tallrekkene inntar en sentral posisjon på veien fra idé til resultat.

Annika Borg tar gjerne utgangspunkt i noe kjent i sitt arbeid: rastrerte bilder, ord, setninger eller tall. Men istedet for å bruke disse på velkjente måter, lar hun dem gjerne gjennomgå en forandring. Det kjente språksystemet blir konfrontert med et system av tilfeldige tallrekker. Gjennom dette fjernes språkelementene helt eller delvis fra sammenhengen de skal stå i for å kunne danne betydning.

I møte med tallrekkene gjennomgår språket en forandring, og den forventede betydningen oppløses helt eller delvis. Bildets, eller skriftspråkets system kombineres med et annet system som bryter inn og forstyrrer betydningsdannelsen. Resultatet blir vilkårlig oppbygde rasterbilder eller tilfeldig sammenføyde ord og tall, i "meningsløse" repetisjoner og rytmer.

Innen den strukturalistiske språkvitenskapen ser man på språk som et system av tegn. Tegnet består av to deler: en materiell del, og en betydningsdel. Forholdet mellom disse er tilfeldig. Alle tegn har et utall mulige betydninger, som blir bestemt ut fra hvilken sammenheng de står i, og ut fra hvordan de blir fortolket. Det sentrale er at tegnenes betydning alltid er avhengig av konteksten de står i. Forskjeller mellom språkets elementer i en kontekst eller en språklig struktur er vesentlig for at betydning skal oppstå.

I sine arbeider erstatter Annika Borg språkstrukturen med en annen struktur som også baserer seg på tilfeldighet. Bilder av trær brytes opp og blandes med et system av rasterprikker som ikke henviser til et gjenkjennelig bilde. Rasteret, som vanligvis gjengir et foto og som igjen henviser til noe i virkeligheten, svarer her kun til en tilfeldig sammensatt tallrekke. Ord som kan være plassert i en setning ut fra en bestemt grammatikalsk orden gjengis her i en tilfeldig rekkefølge, repetert et utall ganger og i en tilfeldig rytme, kanskje sammen med like tilfeldig forekommende tall.

Det som skjer når språksystemet forstyrres, er at språkets sedvanlige måte å fungere på blir påtrengende. Det blir tydelig ved at det ikke virker som det vanligvis gjør. Og språkelementene som står tilbake, trer fram som materielle enkeltelementer. De kan ikke danne forventet betydning uavhengig av sitt språksystem. Klynger av rasterprikker i forskjellige størrelser spredt utover en flate; ord i abrupt uforståelig rekkefølge; løsrevne tall; det materielle ved språket er revet løs fra betydningen. Tegnets materielle del står alene, satt inn i en tilfeldig orden som ikke gir det en betydningsskapende sammenheng.

Terningkastet er selve prototypen på det tilfeldige, og assosieres til spill. Selv om Annika Borg arbeider strengt konseptuelt, med klare ideer som styrer arbeidet fra idé til ferdig verk, bidrar terningkastene til at resultatet aldri er fullt ut kontrollert. Selv om premissene er bestemt, er utfallet uvisst. I sammenheng med de andre språktypene de blir kombinert med i arbeidene, framstår også terningkastenes tilfeldigheter som et eget språk, en egen orden som er både unnvikende og insisterende. De blir, ut fra måten de er innsamlet på, dessuten målestokker på tid som har gått.

Terningkastene er et uendelig "tilfeldighetsarbeid" som ikke har begynnelse eller slutt, og dermed heller ikke et midtpunkt. Uendeligheten de representerer gir Annika Borgs arbeider et meditativt preg. Selv om man forsøker å forstå hvilken sammenheng det er mellom de ulike materialiseringene av et system, og hvordan de forholder seg til andre systemer, får man samtidig følelsen av en stor ro. Repetisjon med forskjell, de stadige gjentagelsene men i variabel form; det stadig tilbakevendende gir omtrent den samme opplevelsen som når man står ved havet og hører bølgene slå. Alltid det samme, alltid forskjellig. Et utsnitt av det uendelige.

 

(2000)

til katalogen
"Annika Borg - Stipendiatin des Edvard Munch-Haus"

også brukt i katalogen
"Annika Borg - arbeider 1994-2003"